Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for the ‘millimeter’ Category

Jeg skulle bare på konsert denne kvelden.

Dagen hadde vært lang, sånn som dagene mine ofte er. Den startet i det varme bakeriet. Det er rart hvordan bakeriet føles lunere, og lukter enda litt mykere av alt det søte, nå som høsten er mektig og vinteren er nær. Jeg rakk å gjøre yoga, og jeg kjøpslo med tiden. Vi ble enige om sytten tomme minutter med gulrotkake og kaffe. Sånn lar sinnet seg pleie. Så åpnet dørene.

Det er alltid litt rart. Å gå på konserter alene. Jeg har god trening nå, men disse tankene kommer snikende. Jeg ser meg rundt i rommet, og det er bekreftende lite av sånne som meg. Jeg rister det av meg. Hvis ikke jeg bryr meg, så gjør vel heller ingen andre det? Jeg stiller meg opp midt på gulvet, der ingen andre står. På min måte. Jeg prøver å telle på fingrene. Alle disse konsertene, hvor mange er det? Fingrene strekker ikke til; heller ikke tærne, eller andre kroppsdeler som går an å telle. Jeg stoppet på førtien, uten at jeg vet om det kan stemme. Menneskene blir flere og de kommer tettere. Fiklende. Skrålende. Rødvin og meninger. Det er mye jeg må høre. Selv om jeg egentlig ikke gjør det. Gulvet fylles til randen. Det dulter i ryggen og det er krevende, for den som styrer det tålmodige. Jeg presses ut til den ene siden. Jeg innrømmer det. Jeg er ufattelig svak for spisse albuer. Jeg lar de vinne, gang på gang, men scenen står fremdeles trygt i øynene mine. Så kommer Anne Grete, og jeg slutter å puste.

I hvert fall for et lite øyeblikk. Så gir jeg deg smilet, og en usynlig tåre som også har lyst til å hilse.

Tre hundre og fem og seksti doser dagslys kan bare settes, én og én.

Du synger meg hele bloggen. Du synger meg alle dagene i året, livet, og alt som skal komme. Du ror meg over, fester kjærligheten til blikket, og spør meg om hvem som lærer fuglene å synge. Du gir meg ditt ønske, og kraften fra en sommerfugls vinge. Du svarer ditt sterkeste, når jeg spør deg om hvordan du har det …

Jeg kjenner ydmykheten renne som en stri elv fra toppen av hodet, ned, gjennom brystet, der den forgrener seg videre ut i armene, og hendene. Det strømmer ut i fingertuppene, og hele veien tilbake, ned, og forbi kaken i magen, før elva stuper ut i fossefallet, og lander et sted i føttene, og stilner, under fotsålene. Jeg er forundret over at jeg klarer å stå så stille i dette følelsesbruset, så lenge. Jeg møter deg i øynene. Du begynner å lese diktet …

Jeg forstår ikke hva som skjer, men leppene mine går synkront med dine. Alt er mektig. En hallusinasjon eller en forelskelse. Stemmen din er så rolig. Det er mange konserter siden jeg hørte deg sånn. Jeg tror jeg har blitt gammel. Eller svak. Myk, eller skjør. Eller kanskje jeg har blitt så sterk at jeg kan gi rom til alt mitt svakeste. Jeg kjenner at jeg igjen har lyst til å grine, og ved nest siste strofe forstår jeg det som skjer.

«Mea Maxima Culpa». Jens Bjørneboe. Jeg kjente Han lenge før jeg kjente Deg. Jeg møtte deg i dette diktet. Diktet som ledet meg til Fullmåne. Diktet som gjør at jeg står akkurat her, akkurat nå. Begynnelsen på eventyret. Det legger seg en iskald bris over ryggen, nakken og armene mine.

Jeg har lyst til å skrike takknemligheten ut. Skrike så høyt at lydbølgene for all tid setter sine spor i ditt dypeste. Men jeg gjør det ikke. Selvfølgelig gjør jeg ikke det. Jeg er ikke sånn. Jeg smiler tilbake, og så er tiden vår omme. 

H.

14393387_10157692775870192_138048612_o

Mea Maxima Culpa

av Jens Bjørneboe

Jeg vet ikke hvor jeg har hørt det sist:
«Hvem er et menneske og ikke skyldbevisst?»
Hvem er et menneske som ikke vet
At han bør frykte all rettferdighet?

Det er min sum av alt hva jeg har sett:
Jeg håper Gud lar nåde gå for rett!
Jeg håper Gud i himmelen vil si:
Rettferdigheten, barn, den glemmer vi.

Spør meg om “skyld”! Det er et grusomt ord.
Enhver er skyld i alt som skjer på denne jord!
I blygsel skal du snu ditt ansikt bort:
Hva en har syndet, har vi alle gjort!’

Vi har sett uskyld, og vi skjendet den.
Vår egen store skyld er alt vi har igjen.
Vi har sett skjendsler, og vi lot dem skje.
Ti det var skjendsler alt vi kunne se!

Vi har lidt urett. Vi begikk den selv.
Og vi ble mordere den samme kveld.
Man handler blindt. Man er i beste tro.
Mens man er rød til albuen av blod.

I våre hjerter der er loven lagt.
Og hver en tøddel av den står ved makt.
Alt står som onde bilder fra en rus:
Av jorden har vi gjort et slaktehus!

Akk, vi må bøye oss i skam og si:
Rettferdigheten, Gud, den frykter vi!
Hvem er et menneske som ikke vet:
Vi trenger nåde og barmhjertighet!

Jeg vet ikke hvor jeg har hørt det sist:
Hvem er et menneske, og ikke skyldbevisst?

Advertisements

Read Full Post »

Sweeeeet!!
4km i motbakke før terrenget snudde var akkurat det jeg trengte for å sette selvtilliten tilbake på plass. Turen ble på 1time og 15min uten stopp 😀 Slettes ikke feil etter at jeg hadde 40min på asfalten også sent i går kveld.
Kroppen føles lett selv om det går litt tungt, men teknikken sitter som et skudd. Virker som om den har hatt godt av en pause. Det vonde kneet ser ut til å oppføre seg også, så dette lyser strålende i mot meg 🙂

Litt mer utholdenhet og fart så er det tilbake i rute. Krysser fingre for ingen fler avbrudd for da tror jeg at jeg gir opp. Litt lei av å stadig rykke tilbake til start. Sommeren og høsten er allikevel på min side for øyeblikket 🙂

Hils på vennene mine. Sammen skal vi bestige fjell og oppleve underverker 😀

Read Full Post »

Wow… Hva mer skal jeg si 😀

Det var gøy. Mitt første halvmaraton.
Masse tullinger akkurat som meg 😀 I trange bukser og fargerike sko.
Løypen var utrolig fin. Jeg løp bokstavelig talt gjennom hele Bergen by på mine 2 timer med start på Torgallmenningen. Deretter Sandviken-gamle Bergen-Munkebotn-Fjellveien-Bellevue-Haraldsplass-Møllendalsveien-store Lungegårdsvannet-Nygårdsparken-Møhlenpris-Nøstet-Nordnesparken-Klosteret-Torgallmenningen 😀 Puh!

Været var perfekt løpevær. Klart og kaldt. Sola kom etter en stund også, men løypa var tung. Masse oppover i begynnelsen og ved Lungegårdsvannet fikk vi litt motvind.
Jeg hadde satt meg et mål om å løpe i en fart 10,5-11km/t i gjennomsnitt. Med dette hadde jeg endt opp på en slutt tid rett under 2  timer. Noe jeg ville vært veldig fornøyd med 😀 Jeg satte allikevel opp et hårete skjema til 1t52min på hånden bare for moro skyld egentlig for å ha noe å kjempe mot på veien. Det viste seg å bli et veldig riktig skjema 😀 Jeg kom inn på tiden 1.51.49 😀 Jeg er super fornøyd med debuten!  21km i en løype med såpass mye motbakke var over all forventning. Jeg hold en gjennomsnittsfart på 11,2km/t. Det var et kick i seg selv å følge med på klokken og se dette at jeg glemte nesten at jeg var ute på skikkelig langtur 😀

Etter 8km følte jeg fremdeles at jeg knapt hadde løpt. Flatmarkløpingen mellom 10 og 18km ble litt statisk for meg så det sleit litt på motivasjonen en stund. 2km før mål var jeg stiv som en stokk 😀 De siste 10min gikk på ren vilje. Allikevel syns jeg at løpsopplegget mitt var veldig godt planlagt. Jeg begynte å ta ut siste rest litt for tidlig for jeg følte meg ganske så pigg, men det ble som sagt litt tungt på slutten. Heldigvis gjaldt ikke det bare meg, så gjengen jeg løp sammen med inn mot mål holdt ca samme fart som meg. Det var ikke mange som passerte i en sluttspurt for å si det sånn, så jeg er veldig fornøyd til å være første gangen. 🙂 Med bare få måneder siden jeg ikke trente i det hele tatt var dette helt sinnsykt gøy. Jeg freaket ut opptil flere ganger føre start og lurte på hva i all verden jeg drev med som trodde jeg kunne løpe halvmaraton med alle de spreke menneskene… Det viste seg at jeg klarte meg fint 😀 Jeg tror jeg har lyst til å løpe mer lange løp. Neste mål får bli under 1t 50min 😀

På lørdag er det motbakkeløp som skal testes.
Fløyen Opp smeller starten kl 15.45 😀 den bakken er liksom min bakke så det tror jeg blir gøy!

Read Full Post »

Jeg er vel kanskje ikkje klarest i verden, men det må nesten bli sånn nå 🙂 Alternativet blir å trekke seg og det kommer i hvert fall ikkje på tale! 😀

Read Full Post »

Det var helt sinnsykt gøy å være med på Stoltzen opp 😀

Arrangementet overimponerte meg. Da jeg fikk utdelt start tid på 16.20.50. snøftet jeg litt og tenkte, «-yeah right! Her blir det sikkert litt slingring». Jeg startet nøyaktig 16.20.50 piip. Gjengen var stor. Og grønn 😀 og jeg er veldig fornøyd med tiden min. Jeg var ikke nervøs eller stresset i det hele tatt. Det var bare helt sinnsykt moro alt sammen! At vi var 30 stykker som gikk i like klær gjorde ferden oppover til en annerledes opplevelse enn den vanlige treningsturen. Vi var lett synelig, og så jeg noen i knall grønt så visste jeg at det var kjentfolk. Sånt blir det smiling av. Selv i sliten tilstand 😀
Målet på 14.40, ble en sluttid på 14.24. Min hittil raskeste tid opp kleiva. Det ble plass nr. 59 av 379 jenter i min klasse, og plass nr 164 av totalt 1215 jenter 😀 Definitivt langt over forventet, for Stoltzen er egentlig ikke «min» bakke!

Målet er allerde satt for 2012. Da enda litt raskere for det kjenner jeg ikke kommer til å bli noe problem. For foten er også herved erklært friskmeldt.
Jeg tar med meg høstens treningsprogram inn i vinteren, og stiller dermed bedre forberedt enn noen gang da jeg møter den varmere årstiden på den andre siden 😀
Sinnsjukt gøy!!

Read Full Post »

Fairy og Beinkjør. God stemning og masse fine mennesker.

Konsertdager er aldri helt sånn som andre dager. De kommer like fort som de forsvinner og dagen etter når jeg våkner for å gjøre vanlige ting som oppvask og klesvask, er det som om sceneopplevelsen dagen før er en fjern drøm fra natten 🙂 Moro var det uansett. Sånn som alltid. Jeg tror vi spilte veldig godt. Jeg sitter ihvertfall ikke igjen med noe annet inntrykk, selv om opplevelsen min gjennom en liten monitor ikke sier så mye underveis 🙂 Det er alltid et lite kick så jeg gleder meg allerede til neste konsert 🙂

Read Full Post »

22.07.2011

Som blågger kan jeg ikke la være å nevne datoen med noen ord.

Det er en uke siden i dag. Akkurat nå faktisk. Jeg husker hva jeg gjorde og jeg husker hva jeg tenkte. Sykt. Jeg bruker ikke mer ord enn det for hendelsen…. Jeg tror nemlig at de ordene som fortjener å bli sagt allerede har blitt sagt. Opptil flere ganger. Alle følelsene og tankene jeg har gjort meg opp i kropp og hode om hva som skjedde velger jeg å holde innestengt, men sjokket er enormt.

Det jeg ikke klarer å holde kjeft om var alle fordommene som florerte over statuser på facebook den dagen. Lenge før noen i det hele tatt visste hva som egentlig hadde skjedd. Jeg hadde åpen munn i flere timer over folks utsagn. Uansett politisk ståsted og meninger om hva som anses som rett og galt er det ikke greit å dømme uten grunn. Fytti. Det å dømme uten grunn for senere spille helt på minnemarkeringen med ord som samhold og medmenneskelighet er en dobbelmoral som nærmer seg kvalme. Fordommene kan vi holde for oss selv inntil sannheten er der og de negative ordene vi sier har en gyldig grunn. Kanskje har vi lært nå. Jeg håper ihvertfall at jeg slipper å se det igjen. For vi har tydelig fått bekreftet at ondskap finnes overalt… og den er ikke forbeholdt bare noen.

Read Full Post »

Older Posts »

%d bloggers like this: